Ta vare på matvarene!

Her er noen tips til hvordan du kan kaste mindre mat.

Denne artikkelen er skrevet som en del av vår Klimakamp.

Hvert år kaster hver og en av oss 42 kilo mat som kunne vært spist, ifølge Matvett og Østfoldforskning. Det betyr at hver åttende handlepose går rett i søpla, når det ikke burde være nødvendig å kaste mat i det hele tatt. I hvert fall ikke hvis vi planlegger innkjøpene våre, oppbevarer maten riktig og bruker sansene våre. Se, lukt og smak!

For 40 år siden var det få som snakket om kasting av mat og sløsing med råvarer. Da spiste vi opp maten vår og lagde nye retter av restene fra i går, uten å lure på om det ville smake godt eller være trygt. Gradvis har vi begynt å stille høyere krav til mattrygghet og tilbudet av råvarer, samtidig som vi har blitt mer avhengige av ferdigmat for å få hverdagen til å gå rundt. Vi utnytter sjelden hele råvaren, og mange vet ikke hvordan de skal bruke opp rester. Matsvinn står alene for åtte prosent av verdens klimagassutslipp.

Best før versus siste forbruksdag

En grunn til at vi kaster mye mat er fordi den har gått ut på dato. Vi vet ikke hva som er forskjellen på best før og siste forbruksdag, og er ikke trygge på hvordan mat skal lukte og se ut når den ikke er helt fersk, men fremdeles kan spises. Vi kaster med andre ord mye mat fordi vi ikke vet bedre. Vi tror maten er blitt dårlig og er redde for å bli syke, for eksempel av hard ost med mugg på. Derfor kaster vi den. Når det egentlig bare er å skjære bort muggen med kniv.

Langreiste “left overs”

En annen grunn til at vi kaster mye mat, er fordi vi ikke tenker nok på at mat er en verdifull ressurs som har reist langt for å komme til tallerkenene våre. Banan er matvare som ofte har reist svært lang, for eksempel fra Colombia i Sør-Amerika, fordi den trives best under varme og solfylte forhold. Det er omtrent 10.000 kilometer unna – alt for langt for at den skal ende opp i matavfallet fordi vi kjøper for mye mat, lager for mye mat, eller ikke tar godt nok vare på restene. All mat har en verdi, og det er viktig å spise opp alt du har kjøpt. Brune bananer kan brukes i bakst, tørt brød kan bli til krutonger, og slappe tomater egner seg i pastasaus.

Så. Hva kan jeg gjøre for å kaste mindre mat?

• Planlegg godt. Finn rutiner som passer for familien din. Henge opp en handleliste på kjøleskapet, som dere skriver opp matvarer etterhvert som det går tomt. Da blir det enkelt å handle det dere trenger, i steden for en tacosaus til når dere allereie hadde fire fra før. Prøv også å planlegge en ukemeny med noen råvarer som går igjen. Da blir det enklere å få brukt opp alt.
• Hold orden i kjøleskapet. God orden og hygiene i kjøleskapet kan spare både matsvinn og penger. Sett den eldste rømmeboksen fremst, age before beauty, og ha pålegg i en egen hylle eller skuff.
• Utsiden teller. Pakk restemat og åpnede pakninger godt inn før dere setter dem vekk. Det hindrer matsmitte og uttørking i kjøleskapet.
• Bruk fryseren. Husker du å spise maten i fryseren før den blir for gammel? Merk maten med dato før du legger den i fryseren, så har du oversikt. Det er fornuftig å fryse ned maten i passende porsjoner, men husk å ta hensyn til hvor mange dere er i husholdningen.
• Innfør en restedag i uken. Ha en fast restedag hver uke, for eksempel på torsdager. Så kan du spise deg ut av kjøleskapet før helgen, og handle inn ny mat med god samvittighet.
• Det du har > det du vil ha. Spør deg selv om hva du har i skapet, i stedet for hva du har lyst på. Da er sjansen større for at du ikke må kaste mat du allerede har.
• Oppbevar maten riktig. Mat som skal ha det kaldt, som fisk og meierivarer, holder lenger hvis de oppbevares ved riktig temperatur. Pakk maten godt inn og legg den i kjøleskapet med en gang du kommer hjem fra butikken, så holder den seg fersk lenger.
• Best før. Best før-datoen opplyser om når produsenten mener maten er på sitt beste. Det betyr ikke at den er dårlig eller uspiselig etter best før-datoen er passert. Bruk sansene dine før du bestemmer om du skal spise eller kaste maten, og husk at det er flere steder du kan kaste mat enn i søpla. Slappe råvarer kan slenges i en chili sin carne eller lasagne.
• *Siste forbruksdag. Mat som er merket med siste forbruksdag er ferskvarer som er merket med det for å sikre mattrygghet. Fersk fisk, kylling, bearbeidede kjøttprodukter, rå pølser og en del kjøttpålegg. Ser du at utløpsdatoen nærmer seg kan du bruke fisken eller kjøttet i en middag, eller legge det i fryseren, så du slipper å kaste det.
  *Vær kreativ. Selv om råvarene endrer karakter, betyr det ikke at de er uspiselige. Hos Matvett finner du blant annet et bruk opp-leksikon, et oppslagsverk hentet fra boka Kunsten å ikke kaste mat, som viser deg hva du kan gjøre med råvarer som ikke frister lenger. Fra brungul brokkoli til tørre bakevarer.

Hva er vitsen? Produksjon av mat er svært ressurskrevende og medfører store klimagassutslipp. Reduksjon av matsvinn gir mindre klimagassutslipp, bedre utbytte av ressursene og bedre privatøkonomi.

Hvordan redusere matsvinn? Det blir mindre mat i søpla hvis du planlegger innkjøp, lager passelig mengde mat og spiser opp maten før den blir gammel.

Hva blir matavfallet til? I Horisont sendes matavfallet til Mjøsanlegget på Lillehammer,hvor det gjøres om til biogass, som vi bruker i våre renovasjonsbiler. Ved produksjon av biogass frigjøres energien i matavfallet. Matavfallet kan også komposteres, noe som fører til at fosforet gjenvinnes. 

Hva er matsvinn, egentlig? Matsvinn er all maten vi kaster som burde vært spist. Brød som har blitt tørt, bananer som har blitt brune, og tomater som har blitt bløte. Appelsinskall, kjøttbein og potetskrell er matavfall, og skal sorteres som det i de kommunene som har innført kildesortering av matavfall.

FAKTABOKS

Slik påvirker matsvinn miljø og mennesker:

• ⅓ av all mat som produseres i verden kastes.
• Verdens matproduksjon står for cirka 30 prosent av alle klimagassutslipp.
• Matsvinn står alene for åtte prosent av verdens klimagassutslipp.
• Verdens matproduksjon må øke med 60 prosent innen 2050, dersom den skal klare å holde tritt med befolkningsveksten.

Kilde: FAO/FN.