Slank restavfallet ditt!

I dagens bruk-og-kast-samfunn skaper vi enorme mengder avfall, hvorav restavfall utgjør den største delen. Restavfall er det som forblir etter at vi har sortert ut det som kan gjenvinnes. Det leveres til spesifikke forbrenningsanlegg eller avfallsdeponier som har tillatelse til å håndtere dette avfallet.

Hvorfor er det viktig å redusere restavfall?

Vi står overfor utfordringer knyttet til lavkvalitetsprodukter, kort levetid, og begrenset gjenvinningskapasitet. Mange produkter, som bleier, emballasje og plastprodukter, ender opp som restavfall. Redusering av restavfall handler ikke bare om å skape mindre avfall, men også om å sikre at resirkulerbare materialer blir korrekt sortert.

Dette kan du kaste i restavfallet:

• Bleier, bind og tamponger
• Svært skitten emballasje
• Støvsugerposer
• Plastleker og plastredskaper
• Ballonger
• Sneiper og snus
• Bomull, bomullspads og q-tips
• Engangslinser
• Drikkeglass og keramikk
• Nedbrytbar plast
• Slitte og ødelagte sko
• Hvorfor må farlig avfall aldri kastes i restavfallet?

Ikke kast dette i restavfallet:

• Emballasje som kan kildesorteres
• Spisbar mat og matrester
• Elektronisk og elektrisk avfall
• Farlig avfall, som batteri, spraybokser, lysstoffrør og malingsspann.
• Tekstiler som er rene og tørre, leveres på miljøstasjonen i Fretex container

Mer informasjon om restavfall

Farlig avfall som batterier og elektronisk avfall må håndteres forsvarlig, da det kan føre til brann eller lekkasje av farlige stoffer som kan skade miljøet og helsen til mennesker og dyr.

Statistikk om restavfall:

I 2018 ble omtrent 750 000 tonn restavfall samlet inn fra private husholdninger i Norge. Av dette ble ca. 738 000 tonn sendt til forbrenning med energiutnyttelse, mens litt over 11 000 tonn endte opp på deponi. Imidlertid kunne en tredjedel av det som kastes som restavfall blitt spist, gjenbrukt eller kildesortert.

Gjennomsnittlig kaster hver person følgende i restavfallet hvert år:

26 kg spisbar mat og 20 kg matavfall

14,5 kg plastemballasje

11,5 kg papp og papir

7,6 kg klær og tekstiler

7,5 kg glass- og metallemballasje

1,3 kg elektronikk og 0,5 kg farlig avfall

0,4 kg pantbare flasker og bokser

Energiutnyttelse gir miljøgevinst:

Restavfall kan også sees som en ressurs gjennom energiutnyttelse. Dette innebærer at energien som skapes ved forbrenning brukes til å produsere varme, elektrisitet eller industridamp. I 2017 ble 1,7 millioner tonn avfall omdannet til energi i Norge, dekkende behovet til ca. 165 000 husstander. Dette reduserer klimautslipp, gir fornybar energi og sikrer forsvarlig behandling av miljøgifter.

Restavfallet vårt samles på Dalborgmarka hvor det grovsorteres før det sendes med lastebiler til Eidsiva Bioenergis forbrenningsanlegg på Trehjørningen ved Hamar.

Seks enkle grep for å redusere restavfall:

• Kjøp færre ting: Velg produkter av god kvalitet med lang levetid.
• Spis opp maten: Reduser matsvinn ved å være bevisst på holdbarhetsdatoer og lage mat i riktig mengde.
• Få system i søpla: Kildesorter avfallet ditt for gjenvinning, inkludert papir, plast, glass, metall, og farlig avfall. Se her for tips
• Ta vare på det du har: Lær deg enkle reparasjoner for å forlenge levetiden til elektronikk, tekstiler, og utstyr.
• Kjøp brukt og gi bort: Spar ressurser ved å kjøpe brukte produkter og gi bort det du ikke trenger.
• Sy om: Gi nytt liv til klær og tekstiler ved å sy om og være kreativ med det du allerede har.